For et par år siden kom Therese Strand over VilMer på Facebook. En digital plattform som blant annet kobler frivillige bidragsytere med ansatte ved helse- og omsorgsinstitusjoner, som bestiller aktiviteter til brukere og beboere som har behov og ønsker om praktisk hjelp eller mer aktivitet i hverdagen.
— Da jeg leste om VilMer, syntes jeg det hørtes veldig spennende ut å være frivillig. Jeg liker å bidra til å gjøre de eldre glade, så dette hadde jeg lyst til å prøve, forteller Strand blidt.
På VilMer kan man bidra med det man selv ønsker og har mulighet til, i stedet for å låse seg til faste tider og oppgaver.
— Det passer perfekt for meg som jobber turnus. For jeg har alltid litt tid til å bidra. Jeg har blant annet tatt med beboere fra Brumunddal sykehjem på gåturer, elsykkelturer, hatt bakedag med flere frivillige og beboere, og bare kommet på kaffebesøk for å prate, forklarer hun.
Som følge av koronapandemien har både folk i risikogruppen som bor hjemme og mennesker på institusjon blitt spesielt utsatt for ensomhet.
En eldre dame i Brumunddal er en av de som har kjent på dette. Derfor ønsket hun seg besøk av Therese.
— Jeg har aldri vært redd for å møte nye mennesker, men jeg var veldig spent den første gangen jeg skulle møte henne, forteller damen som Therese besøker.
De var begge håpefulle før det første møtet, men også innstilt på at det ikke er gitt at man har god kjemi. Da Strand ringte på døra satte de seg ned, og begynte med å fortelle litt om seg selv til hverandre.
— Det ble full klaff og skravla gikk i ett fra første stund, gliser damen godt.
Allerede etter første besøk uttrykte den eldre damen at hun gledet seg til neste gang Therese skulle komme tilbake.
— Det går veldig inn på meg at hun setter så stor pris på samværet vårt. Hun stråler når jeg kommer, forteller hun takknemlig.
Takknemlig er den eldre damen også.
— Jeg opplever besøk fra Therese som veldig fint, positivt og fantastisk. Jeg slipper å være alene, da jeg ofte blir sittende å tenke litt for mye. Besøkene i hverdagen gjør at jeg har noe å se frem til og glede meg til, forklarer hun.
Det er ingen tvil om at de to damene koser seg sammen. Spesielt stas var det da de fant ut at de har felles interesser.
— Hun lurte på om jeg likte å bake, for hun kunne tenkte seg å ha litt kaker i fryseren. Da jeg sa at jeg var glad i det, klappet hun i hendene, ler Strand.
Hun ser tydelig gleden og takknemligheten av besøkene hennes.
Avdelingsleder for sone 1 ved Hjemmetjenesten i Brumunddal, Henning Engeskaug Karlsen, forteller at særlig Brumunddal og Furnes har hatt stor vekst i antall brukere av hjemmetjenesten de siste årene. Det forventes at dette antallet vil øke ytterligere, og at tjenestene som skal gis vil bli mer avanserte.
— Når vårt fokus endres, og vi i større grad må prioritere den helt nødvendige helsehjelpen, tror jeg et samarbeid med frivilligheten er helt essensielt for å kunne gi en koordinert og helhetlig tjeneste, sier Karlsen.
Han mener at brukerne av hjemmetjenesten har svært god nytte av tilbudene VilMer kan gi de.
— Etter min oppfatning er dette helt i tråd med både personsentrert omsorg og en modernisering av det frivillige tilbudet. Vi heier på VilMer, og skal gjøre det vi kan for å få dette gjort kjent og benyttet, understreker Karlsen.
VilMer for hjemmeboende er under utvikling, og foreløpig ikke et tilpasset tilbud i flere kommuner. '
Strand minnes en dag for mange år siden, da hun skulle være med ei venninne hjem etter barneskolen.
På veien hjem til venninnen passerte de sykehjemmet.
— Der satt det noen ute og drakk kaffe. Vi hilste på og ble invitert bort for å få en sjokoladebit, minnes hun.
Utenfor sykehjemmet ble de stående og prate med de eldre. Et par sanger bød jentene også på.
Dette ble ikke siste gang Stand tok omveien hjem etter skolen, til tross for at hun i utgangspunktet ikke kjente noen som bodde der.
— Jeg gikk ikke rett hjem, jeg måtte på sykehjemmet og synge et par sanger først, gliser hun.
Det å bidra for andre kommer veldig naturlig for Strand.
Besteforeldrene hennes pleide å reise inn til Oslo for å dele ut suppe og overskuddsbrød til vanskeligstilte i Oslo.
— Så det ligger nok litt i slekta, sier hun.
Men selv om man ikke er vokst opp med frivillighet, betyr ikke det at man ikke kan begynne å engasjere seg i voksen alder.
— Du bør nok være en omsorgsfull person for å passe til å besøke eldre. Men de fleste har vel litt omsorg i seg? Hvis man har tid, så synes jeg folk bør prøve seg som frivillig og ta en kaffekopp eller gå en tur med noen eldre. Det er veldig koselig. Jeg skal ikke gi meg, i alle fall, forteller hun engasjert.
Gjennom plattformen VilMer kan de som melder seg som bidragsytere registrere hva man ønsker å bidra med og hvor ofte det passer å bidra. Det kan være alt fra kaffeprat og gåtur til museumsbesøk eller tur med den lokale amcar-gjengen. Så kan ansatte i omsorgstjenesten utforske hva de frivillige i nærområdet tilbyr, og de kan sende en melding til de som avdelingen ønsker besøk av.
— Det gjør noe med deg. Jeg ser gleden i øya til de eldre. Man får en god følelse etter man har vært på besøk, konstaterer Therese Strand.
Gjennom VilMer bidrar man basert på tid, lyst og interesser, og man trenger ikke å binde seg til faste tider, personer og oppgaver.
For et par år siden kom Therese Strand over VilMer på Facebook. En digital plattform som blant annet kobler frivillige bidragsytere med ansatte ved helse- og omsorgsinstitusjoner, som bestiller aktiviteter til brukere og beboere som har behov og ønsker om praktisk hjelp eller mer aktivitet i hverdagen.
— Da jeg leste om VilMer, syntes jeg det hørtes veldig spennende ut å være frivillig. Jeg liker å bidra til å gjøre de eldre glade, så dette hadde jeg lyst til å prøve, forteller Strand blidt.
På VilMer kan man bidra med det man selv ønsker og har mulighet til, i stedet for å låse seg til faste tider og oppgaver.
— Det passer perfekt for meg som jobber turnus. For jeg har alltid litt tid til å bidra. Jeg har blant annet tatt med beboere fra Brumunddal sykehjem på gåturer, elsykkelturer, hatt bakedag med flere frivillige og beboere, og bare kommet på kaffebesøk for å prate, forklarer hun.
Som følge av koronapandemien har både folk i risikogruppen som bor hjemme og mennesker på institusjon blitt spesielt utsatt for ensomhet.
En eldre dame i Brumunddal er en av de som har kjent på dette. Derfor ønsket hun seg besøk av Therese.
— Jeg har aldri vært redd for å møte nye mennesker, men jeg var veldig spent den første gangen jeg skulle møte henne, forteller damen som Therese besøker.
De var begge håpefulle før det første møtet, men også innstilt på at det ikke er gitt at man har god kjemi. Da Strand ringte på døra satte de seg ned, og begynte med å fortelle litt om seg selv til hverandre.
— Det ble full klaff og skravla gikk i ett fra første stund, gliser damen godt.
Allerede etter første besøk uttrykte den eldre damen at hun gledet seg til neste gang Therese skulle komme tilbake.
— Det går veldig inn på meg at hun setter så stor pris på samværet vårt. Hun stråler når jeg kommer, forteller hun takknemlig.
Takknemlig er den eldre damen også.
— Jeg opplever besøk fra Therese som veldig fint, positivt og fantastisk. Jeg slipper å være alene, da jeg ofte blir sittende å tenke litt for mye. Besøkene i hverdagen gjør at jeg har noe å se frem til og glede meg til, forklarer hun.
Det er ingen tvil om at de to damene koser seg sammen. Spesielt stas var det da de fant ut at de har felles interesser.
— Hun lurte på om jeg likte å bake, for hun kunne tenkte seg å ha litt kaker i fryseren. Da jeg sa at jeg var glad i det, klappet hun i hendene, ler Strand.
Hun ser tydelig gleden og takknemligheten av besøkene hennes.
Avdelingsleder for sone 1 ved Hjemmetjenesten i Brumunddal, Henning Engeskaug Karlsen, forteller at særlig Brumunddal og Furnes har hatt stor vekst i antall brukere av hjemmetjenesten de siste årene. Det forventes at dette antallet vil øke ytterligere, og at tjenestene som skal gis vil bli mer avanserte.
— Når vårt fokus endres, og vi i større grad må prioritere den helt nødvendige helsehjelpen, tror jeg et samarbeid med frivilligheten er helt essensielt for å kunne gi en koordinert og helhetlig tjeneste, sier Karlsen.
Han mener at brukerne av hjemmetjenesten har svært god nytte av tilbudene VilMer kan gi de.
— Etter min oppfatning er dette helt i tråd med både personsentrert omsorg og en modernisering av det frivillige tilbudet. Vi heier på VilMer, og skal gjøre det vi kan for å få dette gjort kjent og benyttet, understreker Karlsen.
VilMer for hjemmeboende er under utvikling, og foreløpig ikke et tilpasset tilbud i flere kommuner. '
Strand minnes en dag for mange år siden, da hun skulle være med ei venninne hjem etter barneskolen.
På veien hjem til venninnen passerte de sykehjemmet.
— Der satt det noen ute og drakk kaffe. Vi hilste på og ble invitert bort for å få en sjokoladebit, minnes hun.
Utenfor sykehjemmet ble de stående og prate med de eldre. Et par sanger bød jentene også på.
Dette ble ikke siste gang Stand tok omveien hjem etter skolen, til tross for at hun i utgangspunktet ikke kjente noen som bodde der.
— Jeg gikk ikke rett hjem, jeg måtte på sykehjemmet og synge et par sanger først, gliser hun.
Det å bidra for andre kommer veldig naturlig for Strand.
Besteforeldrene hennes pleide å reise inn til Oslo for å dele ut suppe og overskuddsbrød til vanskeligstilte i Oslo.
— Så det ligger nok litt i slekta, sier hun.
Men selv om man ikke er vokst opp med frivillighet, betyr ikke det at man ikke kan begynne å engasjere seg i voksen alder.
— Du bør nok være en omsorgsfull person for å passe til å besøke eldre. Men de fleste har vel litt omsorg i seg? Hvis man har tid, så synes jeg folk bør prøve seg som frivillig og ta en kaffekopp eller gå en tur med noen eldre. Det er veldig koselig. Jeg skal ikke gi meg, i alle fall, forteller hun engasjert.
Gjennom plattformen VilMer kan de som melder seg som bidragsytere registrere hva man ønsker å bidra med og hvor ofte det passer å bidra. Det kan være alt fra kaffeprat og gåtur til museumsbesøk eller tur med den lokale amcar-gjengen. Så kan ansatte i omsorgstjenesten utforske hva de frivillige i nærområdet tilbyr, og de kan sende en melding til de som avdelingen ønsker besøk av.
— Det gjør noe med deg. Jeg ser gleden i øya til de eldre. Man får en god følelse etter man har vært på besøk, konstaterer Therese Strand.
Gjennom VilMer bidrar man basert på tid, lyst og interesser, og man trenger ikke å binde seg til faste tider, personer og oppgaver.
